Gamle damer med høy duefaktor

Som noen sikkert har fått med seg, har irritasjon over unødvendig knappetrykking på de nye t-banedørene ført til fødsel av en av årets viktigste grupper på facebook.

Men dette problemet etterhvert kommet i skyggen av andre,langt verre irritasjonsmomenter. For er det en ting som er verre enn å trykke på t-baneknapper, så er det når to gamle damer, tilsynelatende helt uten sosiale antenner, begynner å trykke på MINE knapper.

Jeg refererer her til en svært surrealistisk opplevelse som fant sted for noen uker siden. Surrealistisk i den forstand at de gamle vanligvis er mennesker jeg ser opp til og respekterer, men det er ikke lenger en generaliserende term. Jeg står altså på Majorstuen t-banestasjon og venter på femmern. Idét denne gjør sin entré noen minutter senere, går jeg oppskriftsmessig frem mot plattformkanten. 3-4 mennesker stiller seg i kø bak meg for å slippe inn på bakerste dør i bakerste vogn, naturligvis ved siden av døren slik vanlig sosialt vett tilsier. I påvente av at døren åpner seg, skuer mine øyne blå to gamle damer som drøfter verdensproblemer. (selvfølgelig de som eksisterer i deres egen verden, type; hvor mange krumkaker og kamferdrops får man plass til i munnen på en gang?) De påfølgende 30 sekundene forløper omtrent slik;

Den grå døren går opp, og før noen får tid til å gå verken ut eller inn, småløper disse gamle menneskene inn gjennom døren i beste/verste dueånd for å sikre seg de beste plassene. Selv jobber jeg i et serviceyrke, og får betalt for å være hyggelig med kundene uansett hvor urimelige disse enn måtte være. Her hadde jeg derimot endelig en gyllen mulighet til å få ut litt agg., spesielt ettersom gretne gamle frognerfruer sammen med homofile mannlige stylister utgjør den største gruppen kunder hos oss på UB;

"Unnskyld meg, men dere kan faktisk ikke buse inn på banen og tro at dere er unntatt fra normal folkeskikk selv om dere er gamle."

"Pøh", fikk jeg til svar

"Javel", sa jeg.

Kanskje var dette litt urimelig formulert fra min side, men tatt måten denne typen gamle mennesker ofte rakker ned på oss unge i betraktning, må jeg ha lov til å gjøre et unntak fra regelen og si:

De gamle nå til dags!