Forpliktelse

Ørnen er tilbake i bloggens tjeneste. Sent, men godt.

Støvet er tørket av tastaturet og inspirasjonen til blogging er tilbake. Når slikt inntrer, er det to ting som slår meg som viktige for at ikke denne bloggen skal få det samme tragiske endelikt som den forrige;

1) Forpliktelsen overfor bloggen. Forpliktelsen til å utlevere deg selv.

2) Å fylle den med noe som er, eller kan være, interessant lesning for andre enn de som inngår i min nærmeste vennekrets.

Og for å gjøre en ting helt klart, er jeg ingen samfunnshater eller bedreviter. På det politiske fargebarometer finner du meg verken til venstre eller høyre. Snarere godt plantet i midten. (Ja, den delen av fargestigen der kremen av politikere befinner seg. Altså de som vet å kalle en spade for en spade, og der veien fra ord til handling er kort.)

Jeg velger i stedet å sitere Jan Thomas, som er en del av en av de raskest voksende menneskegruppene vi har i Norge i dag, nemlig mannlige stylister som drikker kaffe hos United Bakeries;

"Jeg er fascinert av mennesker"

Det er først og fremst det det skal handle om i denne bloggen